This is not the document you are looking for? Use the search form below to find more!

Report home > Education

Scientology Studie

0.00 (0 votes)
Document Description
Scientology studie
File Details
  • Added: April, 08th 2012
  • Reads: 73
  • Downloads: 1
  • File size: 1.77mb
  • Pages: 44
  • Tags: lafayette ron hubbard, norsk, studie
  • content preview
Submitter
Embed Code:

Add New Comment




Related Documents

Tweede studie

by: Amanda, 4 pages

Tarieven voor tweede studie (NOS Headlines)

Wikileaks - Scientology OT-levels

by: docdrop, 612 pages

Wikileaks - Scientology OT-levels

H.W. Sinn

by: Holste Temme, 371 pages

ifo studie migration

Burson-Marsteller 2011 Global Social Media Check-up

by: susanna, 43 pages

Burson-Marsteller 2011 Global Social Media Check-up

Critical reading of BEN BRANTLEY's article "Dynamic Drama With Limited Means" on "Belarus free theatre" shows

by: Ronald Dock, 23 pages

Lexical and pragmatic analysis of the article "Dynamic Drama With Limited Means" by Ben Brantley. The paper puts into evidence victim psychology instrumental orientation of the "Belarus free theatre" ...

WBF-VANA = KEIN HANDYSTRAHLUNGSEXPERTE!

by: thomas schreier, 5 pages

Dass der PHYSIKER (und an sich ja BEAMTE im RUHESTAND… Prof. i.R. VANA einer der besten Strahlenexperten überhaupt sein soll, ist reines Wunschdenken, das insofern falsch ist, als ...

Hidden Dangers of the Sea Org

by: Ron Fletcher, 1 pages

zombies

Norbert VANA ist einer der besten Strahlenexperten, wenn auch nur fuer seinen guten (Volkspartei-CV-Verbindungs-) Freund Rudolf OELLER!

by: thomas schreier, 3 pages

Dass der PHYSIKER (und an sich ja BEAMTE im RUHESTAND…!) Prof. i.R. VANA einer der besten Strahlenexperten überhaupt sein soll, stellt insofern eine vollkommen falsche Behauptung dar, als ...

Whitebox

by: friedrich1, 40 pages

Whitebox Teil 1, mit 16 Erfahrungsberichten von Anwendern des Medikaments Baclofen, über den Zeitraum von 6 bis 24 Monaten zeigt ein klares Bild: „Das Ende der Sucht“, ist nicht ...

Demokrati i föreningsverksamhet

by: Jesper, 91 pages

En studie om föreningsverksamhetens påverkan på barns och ungdomars normbildning vad gäller demokrati i Lomma kommun

Content Preview
Swedish Chap02.fm Page 49 Sunday, August 26, 2001 7:24 AM
SCIENTOLOGI
Gjor verden til et bedre sted
Scientologi er en anvendt religios filosofi, grunnlagt og utviklet av L. Ron
Hubbard, som tilbyr en eksakt rute der enhver kan gjenvinne sannheten og
enkelheten ved sitt andelige jeg.
Scientologi bestar av spesifikke aksiomer som definerer de underliggende
arsakene og prinsippene i tilvaerelsen, og et enormt omrade av observasjoner
innenfor humaniora. Den er en filosofisk helhet som bokstavelig talt gjelder for
alt liv.
Denne omfattende kunnskapsmengden resulterte i to anvendelser av emnet:
For det forste en teknologi mennesket kan bruke til a oke sin andelige bevissthet
og oppna friheten sokt innen mange store filosofier. Og for det andre et stort
antall fundamentale prinsipper mennesker kan bruke til a forbedre sine liv. Pa
dette andre anvendelsesomradet tilbyr faktisk Scientologi intet mindre enn
praktiske metoder for a forbedre ethvert aspekt ved var tilvaerelse - midler til a
skape nye mater a leve pa. Og fra dette kommer det materialet du skal til a lese.
Dataene som blir presentert her, samlet fra L. Ron Hubbards skrifter, er bare
ett av verktoyene som kan finnes i Scientologi-handboken. Den er en omfattende
veiviser, og inneholder tallrike anvendelser av Scientologi, som kan brukes til a
forbedre mange andre omrader av livet.
I dette heftet har redaktorene tilfoyd en kort introduksjon, praktiske ovelser
og eksempler pa vellykket anvendelse.
I din naermeste Scientologikirke eller -misjon (disse kan du finne pa
www.scientology.org) kan du ta kurs for a oke din forstaelse og fa ytterligere
materialer for a utvide kunnskapen din.
Mange nye fenomener om mennesket og livet er beskrevet i Scientologi.
Derfor kan du stote pa uttrykk pa disse sidene som er ukjente for deg. Disse er
beskrevet forste gang du stoter pa dem, og i ordlisten bakerst i heftet.
Scientologi er til for a brukes. Den er en praktisk filosofi, noe man gjor. Ved
a bruke disse dataene, kan du forandre tilstander.
Millioner av mennesker som onsker a gjore noe med tilstandene de ser rundt
seg, har anvendt denne kunnskapen. De vet at livet kan forbedres. Og de vet at
Scientologi virker.
Det vil du ogsa finne ut hvis du bruker det du leser pa disse sidene til a hjelpe
deg selv og andre.
DEN INTERNASJONALE SCIENTOLOGIKIRKEN

Tenk pa dette et oyeblikk: I hele din skolegang, var det noen som i
det hele tatt laerte deg hvordan du skulle studere noe?
I dag gar folk ut av skolen uten a kunne lese eller skrive godt nok
til a beholde en jobb eller handtere livet. Det er et enormt problem. Det
er ikke slik at emner ikke kan laeres. Det som det ikke undervises i, er
hvordan man laerer. Det er det trinnet som mangler i all utdannelse.

L. Ron Hubbard fylte dette gapende hullet ved a tilveiebringe den
forste og eneste teknologien om hvordan man studerer. Han oppdaget
lovene som laering er basert pa, og utviklet fungerende metoder som
enhver kan anvende. Han kalte dette emnet for studieteknologi.

Denne teknologien gir en forstaelse av det grunnleggende om
laering, og gir eksakte metoder til a overkomme alle fallgruvene man
kan stote pa mens man studerer.

Studieteknologi er ikke hurtiglesning eller hukommelsesknep. Det
er ikke bevist at disse oker ens evne til a forsta det man studerer, eller
at de fremmer lese- og skriveferdigheten. Studieteknologi viser
hvordan man studerer for a forsta et emne slik at man kan anvende det.

Dette heftet inneholder bare en liten del av hele studieteknolo-
gien som L. Ron Hubbard utviklet. I dette korte overblikket finner du
likevel grunnleggende prinsipper som du kan anvende for a studere
mer effektivt. Med denne teknologien kan hvem som helst laere ethvert
emne.
s
2

HVORFOR STUDERE?
ed all vekten som legges pa utdannelse i vart samfunn, er
det bemerkelsesverdig a innse at det aldri har eksistert en
faktisk studieteknologi eller utdannelsesteknologi. Det
hores svaert usannsynlig ut, men det er sant. Det fantes en
skole-teknologi, men den hadde ikke altfor mye a gjore
M med utdannelse. Den bestod av teknologien om hvordan
du gar pa skolen, hvordan du blir undervist og hvordan
du far eksamen, men det fantes ingen virkelig teknologi om utdannelse eller
studium. Folk mangler en slik teknologi, og synes derfor det er vanskelig a
oppna malene sine. A vite hvordan man studerer er livsviktig for alle.
Villigheten til a vite er den forste lille inngangsporten som ma apnes nar
man skal innlede et studium. Hvis denne inngangsporten fortsetter a vaere
stengt, star man i fare for a havne i noe sant som et utdannelsessystem hvor ting
kun laeres utenat ord for ord. Det vil ikke fore til at man oppnar noe kunnskap.
Et slikt system skaper bare uteksaminerte elever som muligvis mekanisk kan
gjenta fakta, men som ikke virkelig forstar eller klarer a gjore noe med det de
er blitt undervist i.
Hva er sa formalet med a studere? For du har klargjort dette, kan du ikke
gjore en intelligent aktivitet ut av det.
Noen studenter studerer for a fa eksamen. Denne studenten tenker for seg
selv: Hvordan skal jeg gjenta dette nar jeg blir stilt et bestemt sporsmal? eller
Hvordan skal jeg besta eksamen? Det er fullstendig tapelig, men er dessverre
hva mange studenter har gjort pa et universitet.
Ta mannen som har bygd hus i lang tid. En dag far han en medhjelper som
akkurat er blitt utdannet i husbygging pa universitetet. Han blir spro! Den
akademisk utdannede mannen har studert det i arevis, men vet likevel ikke noe
om det. Og den praktiske mannen vet ikke hvorfor det er slik.
Arsaken er at mannen som nettopp ble ferdig med universitetet, studerte
alle sine materialer slik at han kunne ta eksamen pa dem; han studerte dem
ikke for a bygge hus. Mannen som har vaert der ute og praktisert, er ikke
nodvendigvis overlegen i det lange lop, men han er helt klart i stand til a bygge
3

hus, for nar han studerer, tenker han: Hvordan anvender jeg dette pa
husbygging? Hver gang han plukker opp en annonse eller litteratur eller noe
annet, spor han seg hele tiden mens han leser: Hvordan kan jeg anvende dette
pa det jeg gjor?
Dette er den grunnleggende og viktige forskjellen mellom et praktisk
studium og et akademisk studium.
Dette er grunnen til at noen mennesker mislykkes i praksis etter eksamen.
I stedet for a se pa data og tenke: Kommer dette til a vaere pa eksamenen?,
bor man heller sporre seg: Hvordan kan jeg anvende dette materialet? eller
Hvordan kan jeg egentlig bruke dette?
Ved a gjore dette vil en person fa langt mer ut av det han studerer, og vil
vaere i stand til virkelig a ta i bruk det han studerer.
Studenten som vet alt om det
Det forste datumet man ma laere og den primaere barrieren man ma
overvinne nar det gjelder selve emnet laering, er folgende: Du kan ikke studere
et emne hvis du tror at du vet alt om det i utgangspunktet.

En student som tror at han vet alt som er a vite om et emne, vil ikke kunne
laere noe i det.
En person kan allerede vaere kjent med et emne fra tidligere erfaring. Fordi
han har klart seg bra pa dette omradet, har han na den ideen at han vet alt om
det. Dersom en slik person sa tok et kurs i dette emnet, ville han studere gjennom
en skjerm av jeg vet alt om dette.
Med den barrieren i veien kan man kjore seg fullstendig fast i sine studier,
og ikke gjore noen fremskritt.
Dette er sant for en student i ethvert emne.
Dersom man kan beslutte seg for at man ikke allerede vet alt om et emne,
og kan si til seg selv: Her er noe a studere, la oss studere det, kan man komme
over denne barrieren og vaere i stand til a laere.
Dette er et saerdeles viktig datum for enhver student. Hvis han forstar dette
og anvender det, er porten til kunnskap vidapen for ham.
4

STUDIEBARRIERER
For a lykkes som student kreves det imidlertid mer enn bare villighet til a
laere. Det finnes fallgruver, og for a overvinne dem ma studenter vite hvordan
man laerer pa en effektiv mate.
Man har oppdaget at det er tre bestemte barrierer som kan blokkere en
persons evne til a studere, og derfor hans evne til a bli utdannet. Disse barrierene
produserer faktisk forskjellige sett av fysiske og mentale reaksjoner.
Hvis man kjenner og forstar hva disse barrierene er og hvordan man kan
handtere dem, vil ens evne til a studere og laere bli sterkt forbedret.
Den forste barrieren: Fravaer av masse
I studieteknologi snakker vi om massen og signifikansen i et emne. Med
masse mener vi de faktiske, fysiske gjenstandene, tingene i livet. Et emnes
signifikans er meningen, ideene eller teorien i det.
Om du forsokte a utdanne noen i fravaer av massen som teknologien dreide
seg om, ville det vaere hardt for en student.
Hvis du studerte om traktorer, ville massen vaere en traktor. Du kunne
studere en laerebok om traktorer, om hvordan man bruker alle kontrollspakene,
om de forskjellige typene med tilleggsutstyr man kunne koble pa - med andre
ord, all signifikansen - men kan du forestille deg hvor lite du ville forsta hvis
du faktisk aldri hadde sett en traktor?
Et slikt fravaer av masse kan faktisk fa en student til a fole seg flattrykt. Det
kan fa ham til a fole seg sammenboyd, far ham til a fole at det pa en mate gar
rundt for ham, han foler seg pa en mate dod, det far ham til a kjede seg og fole
seg irritert.
Fotografier eller filmer kan vaere nyttige fordi de er et slags lofte eller hap
om massen. Men den trykte siden og det talte ord er ikke noen erstatning for
en traktor hvis man studerer om traktorer.
A undervise en person i en masse han ikke har og som ikke er tilgjengelig,
kan gi noen ubehagelige og distraherende fysiske reaksjoner.
5

Ikke a ha massen til
det man studerer, kan
fa en student til a fole
seg sammenboyd, at
det gar rundt for ham,
han kan fole seg dod,
at han kjeder seg og er
irritert. Den trykte
siden er ikke en
erstatning for den
virkelige massen.

SIGNIFIKANS
MASSE
6

Dersom du provde a laere noen alt om traktorer, og du ikke viste ham noen
traktorer eller lot ham oppleve massen til en traktor, ville han ende opp med et
ansikt som foltes flattrykt, med hodepine og med en mage som foltes merkelig.
Han ville fole seg svimmel fra tid til annen, og ofte ville oynene gjore vondt.
Studenter i alle aldre kan stote pa denne barrieren. La oss si at lille Johnny
har forferdelige vanskeligheter med regning pa skolen. Du oppdager at han
hadde et regneproblem som hadde med epler a gjore, men han hadde aldri noen
epler pa pulten sin som han kunne telle. Gi ham noen epler, og gi hvert av dem
et nummer. Na har han et antall epler foran seg, sa det er ikke lenger et teoretisk
antall epler.
Poenget er at du kunne spore Johnnys problem tilbake til en fravaer av masse,
og bote pa det ved a fremskaffe massen, eller du kunne skaffe en gjenstand eller en
rimelig erstatning.
Denne studiebarrieren - det a studere noe uten a ha massen til stede - produserer
disse klart gjenkjennelige reaksjonene.
A bote pa fravaer av masse
Da ikke alle som studerer har den faktiske massen tilgjengelig, har man
utviklet nyttige verktoy for a bote pa fravaer av masse. Disse er en del av emnet
demonstrasjon.
Demonstrasjon kommer fra det latinske ordet demonstrare, som betyr a
peke ut, vise, bevise.
Chambers 20th Century Dictionary inkluderer de folgende definisjonene av
demonstrate (demonstrere): a laere, fremstille eller vise pa praktisk mate.
For a skaffe masse ville man gjore en demonstrasjon. Dette kan man blant
annet oppna med et demonstrasjonssett. Et demosett, som det kalles, er
sammensatt av forskjellige sma ting, slik som korker, kapsler, binders,
pennehetter, strikker osv. En student kan bruke et demosett til a illustrere
tingene han studerer, og til a hjelpe ham a forsta begreper.
Hvis en student stoter pa noe han ikke helt klarer a begripe, vil det a
demonstrere ideen hjelpe ham med a forsta det.
7

Hvordan en
plante vokser
Det a demonstrere et begrep med diverse sma gjenstander, legger masse til det en person
studerer. Dette oker forstaelsen.

Hva som helst kan demonstreres med et demosett: ideer, gjenstander,
sammenhenger eller hvordan noe virker. Man bruker bare de sma gjenstandene
til a representere de forskjellige delene av det man studerer. Gjenstandene kan
beveges rundt i forhold til hverandre for a vise mekanikken eller handlingen i
et gitt begrep.
En annen mate a demonstrere noe pa, er ved a tegne en skisse.
En som sitter ved sin kontorpult og prover a utarbeide noe, kan ta papir og
blyant, og fa en forstaelse av det han arbeider med ved a skissere eller tegne
grafer av det.
Det er en regel som sier at hvis du ikke kan demonstrere noe i to dimensjoner,
har du misforstatt det. Det er en vilkarlig regel - basert pa dommekraft eller
skjonn - men den er svaert anvendelig.
Denne regelen blir brukt ved ingenior- og arkitektarbeid. Hvis det ikke kan
utarbeides klart og enkelt i to dimensjoner, er det noe galt, og det kunne ikke
bli bygd.
8

?
A lage skisser hjelper en med a utarbeide ting.
Skisser og todimensjonal fremstilling er del av demonstrasjon og av a
utarbeide noe.
En tredje metode til a skaffe masse for a tydeliggjore prinsipper, er a bruke
modellerleire til a lage en leirdemonstrasjon eller leirdemo av et prinsipp eller
begrep.
Formalet med leirdemonstrasjon er:
1. a gjore materialene som blir studert, virkelige for studenten
2. a gi en riktig balanse mellom masse og signifikans
3. a laere studenten a anvende
Hele teorien med leirdemonstrasjoner er at de legger til masse.
9

E
OL
R
E
AK
KARE
BALL
BALL
PIL
TANKE
Gjenstander, handlinger, tanker, ideer, sammenhenger eller hva som helst annet
kan demonstreres i leire.

En student trenger masse for a forsta noe. Uten den har han kun tanker eller
mentale begreper. Nar han har masse, kan han finne ut av det fordi han har
masse og rom hvor han sa kan forestille seg begrepet han studerer.
Demosett-demonstrasjoner fungerer ogsa etter dette prinsippet, bare at en
leirdemonstrasjon viser den tingen som blir demonstrert enda bedre, og gir mer
masse.
Enhver student kan bruke leire til a demonstrere en handling, en definisjon,
en gjenstand eller et prinsipp. Han sitter ved et bord hvor det er plassert
modellerleire i ulike farger som han kan bruke. Han demonstrerer gjenstanden
eller prinsippet i leire, og setter merkelapper pa hver enkelt leirdel. Leiren viser
tingen. Det er ikke bare en leirklatt med en merkelapp pa. Sma papirstrimler
brukes som merkelapper.
For eksempel, la oss si en student onsker a demonstrere en blyant. Han lager
en tynn leirrull som er omgitt av et annet lag med leire, og den tynne rullen
stikker litt ut av den ene enden. Pa den andre enden setter han en liten sylinder
10

Download
Scientology Studie

 

 

Your download will begin in a moment.
If it doesn't, click here to try again.

Share Scientology Studie to:

Insert your wordpress URL:

example:

http://myblog.wordpress.com/
or
http://myblog.com/

Share Scientology Studie as:

From:

To:

Share Scientology Studie.

Enter two words as shown below. If you cannot read the words, click the refresh icon.

loading

Share Scientology Studie as:

Copy html code above and paste to your web page.

loading